Per Fugelli og hans åpenhet om kreftdiagnosene og døden har betydd mye for Kreftforeningens arbeid. Her møttes Kreftforeningen generalsekretær Anne Lise Ryel og Fugelli på Litteraturhuset i Oslo, i forbindelse med et møte om døden i 2013. Foto: Thomas Barstad Eckhoff.

Å leve med kreft

Av Bente Haldorsen
04.02.2018 09:52 - OPPDATERT 04.02.2018 09:52

Stadig flere overlever og lever lenger med kreft. I dag benytter vi Verdens Kreftdag for å hylle alle fremskrittene.

 

Av: Anne Lise Ryel og distriktssjef Berit Jevnaker

 

I løpet av dette året vil over 14 millioner mennesker i verden få en kreftdiagnose. Over 8 millioner vil dø som følge av sykdommen.

Sannheten er allikevel at flere og flere blir friske eller lever lenger med kreftsykdommen – takket være forskningsgjennombrudd og bedre behandling. For noen er en forlengelse av livet snakk om måneder. For andre kan sykdommen bremses eller pauses med år.  I dag er over 260.000 nordmenn kreft-overlevere. Det vil si at de lever med eller har blitt friske fra kreft.  I Nordland lever nesten 13.000 personer som har, eller har hatt, en  kreft diagnose.

 

  1. februarmarkeres Verdens kreftdag

Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot at pasienter som lever lenge også skal leve godt.

For samfunnsdebattant og sosialmedisiner Per Fugelli ble det å leve godt en misjon. Effektiv behandling gjorde at han kunne leve åtte år med kreft. Mediene skrev at Fugelli døde i åtte år, men selv beskrev han det som å leve mens han døde. Døden skulle ikke være hovedingrediens i livet.  Dette ble sterkt dokumentert da filmskaper Erik Poppe fulgte Fugelli og kona Charlotte det siste halvannet året før han gikk bort september i fjor. I forbindelse med Verdens kreftdag samarbeider vi med kinoene og vil være til stede på visninger av «Per Fugelli – siste resept» flere steder i landet.  

 

Vi ønsker å peke på at å leve lenger med kreft også skaper nye utfordringer, både for befolkningen og enkeltmennesket.

Å ikke bli frisk gjør livet både sårt og dyrebart. De små tingene betyr mer, samtidig som mange vil leve stort. Vi vet alle at vi skal dø, men å kjenne at livet ebber ut – sakte, slik som Fugelli gjorde, kan føre til at livslysten i perioder dør. I de stundene trengte Fugelli familien som mest.

 

For bak enhver kreftsyk står pårørende. Ofte iført rustning. Men på innsiden sjonglerer de fortvilelse, håp og frykt. Frykt for å gå glipp av minner, frykt for å miste motet og frykt for å miste mennesket som gir mening til livet. 

 

Økt kreftoverlevelse krever også mer av samfunnet, myndighetene og sykehusene. I 2030 er det ventet at 40 prosent flere nordmenn vil få kreft. Da må vi ha kapasitet til å fange opp, ta imot, ivareta og følge opp alle – både pasienter og pårørende. Å leve godt med kreft krever at behandlingen er effektiv, treffsikker og gir færrest mulige bivirkninger og senskader.

 

Søndag 4. februar benytter vi Verdens kreftdag til å hylle alle fremskrittene.

I fjor tildelte Kreftforeningen 230 millioner kroner til forskning. Det gir håp for pasienter og pårørende verden over. Å være uhelbredelig syk eller å stå en kreftsyk nær, er en universell følelse. Redsel og sorg kjenner ingen landegrenser. Det gjør heller ikke forskningsgjennombrudd og håp. Fremskrittene har alle glede av, heldigvis.

 

 

 

 

Debatt
Meløyavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.