Svartbak

Det går fra vondt til verre for sjøfuglene våre

Av Marianne H. Skogsholm
07.09.2018 10:03 - OPPDATERT 08.09.2018 22:23

Fuglefaunaen påvirkes av mange faktorer, og dessverre har vi en negativ utvikling for mange av våre kjente og kjære fuglearter også i våre områder.

ÆrfuglDet er derfor viktig med en helhetlig arealplanlegging for å hindre en bit-for-bit-utbygging. 

 Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening her i Sør-Salten følger fuglelivet tett hele året. Den omfangsrike kystlinja vår er rik på naturressurser og opplevelser, til glede for folk og fugl.

Det marine miljøet må bevares og forvaltes bærekraftig. Ved bærekraftig ressursutnyttelse sørger vi for at vi ikke forringer naturen for fremtidige generasjoner, slik at de kan oppleve en like mangfoldig og levende natur som vi har vokst opp i.  Et «det grønne skiftet» legger til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.

 Nå ser vi at situasjonen for sjøfugler stadig blir verre, med regional og nasjonal tilbakegang for et flertall av artene. De fleste sjøfuglene sliter med svikt i næringsgrunnlaget, klimaendringer og miljøgifter, i tillegg til den fremmede arten amerikansk mink, som ikke er tilpasset økosystemet vi har her til lands.

Ærfuglbestanden er tilnærmet halvert til tross for at arten er totaltfredet i Nord-Norge, og de fleste måkeartene stuper på alle tellinger.  Det kan også nevnes at den lokale bestanden av hubro (sterkt truet), med hekkeplasser flere steder i skjærgården - også i Bolgværet, har gått sterkt tilbake av de samme årsakene.


At oppdrettsnæringen gjentatte ganger ønsker å skyte ut naturlig tilhørende fuglearter ved arealene de etablerer seg i, er selvsagt også uakseptabelt. Skadefelling og jakt ved oppdrettsanlegg på arter med dokumentert nedgang er bekymringsfullt.

 Når utviklingen skjer samtidig og til tross for en bred konsensus om at vi skal ha en bærekraftig framtid, burde varsellampene lyse. Det gjør de for oss, og vi ber politikere og andre beslutningstakere sette på bremsene. Presset på naturen i den ytre skjærgården øker. Det krever enda bedre arealplanlegging (og mindre dispensasjoner fra gjeldende overordnede planer) og et bedre kunnskapsgrunnlag når næringsaktører inviteres inn i «allmenningen». Når kunnskap om ytterligere naturforringelse foreligger, må man si nei. Fugler er gode miljøindikatorer, og kan dermed fortelle oss mye om naturtilstanden.

Mange bekker små (og noen store)
Utviklingen løper fort. Da må grepene på egne av vårt felles naturmiljø strammes, og man må vurdere hver enkelt sak i sammenheng på en kunnskapsbasert måte. Gigante Salmon AS ønsker nå å sprenge vekk en holme like sørvest for Bolga for å etablere «landbasert oppdrett» og store deler av kysten i Meløy vurderes med tanke på vindkraftutbygging.  Skjærgården er også i stadig større grad tatt i bruk av lokalbefolkningen og turistnæringen til friluftsaktiviteter og rekreasjon.

 

Det pågår også arbeid med «Forvaltningsplan for grågås i Nordland» - hvor skjøtsel av tidligere beiteområder på øyer og holmer samt etablering av friområder for grågåsa, vil være naturlige og gode virkemidler for å få bukt med problematikken bøndene opplever med tanke på beiteskader og redusert fôrkvalitet. En slik taktikk utfordrer imidlertid også annet arealbruk.

Vi håper at våre politikere og forvaltningen ser at den samlede belastningen vil øke når presset på områdene blir større - og at dette vil medføre unnvikelseseffekter for fugl som enten hekker, raster under trekket eller overvintrer, bl.a. ved Verholmen.


Landbasert oppdrett i skjærgården

Vi vil også påpeke at inngrep i, og bruk av tilgrensende områder til et verneområde kan ha betydning for verneverdiene. Her passer planene om landbasert oppdrettsindustri, med tilhørende store utslipp til sjø, dårlig. Verholmen utenfor Bolga, hvor altså et landbasert anlegget er planlagt, vil være 820 meter lang og 90 meter på det bredeste. Samlet areal utgjør om lag 74 dekar. Holmen, med omliggende holmer, skjær og øyer, ligger i underkant av 3 km fra naturreservatet Varkgård/Flatværet, og er et naturlig bindeledd mellom øvrige naturreservat med beliggenhet i ytre del av Meløy og Rødøy.

I kommuneplanen inngår Verholmen i LNFR-1 areal «For nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag». I LNFR-områdene er det hensynet til jord- og skogbruk, friluftsliv og allmennhetens frie ferdsel, biologisk mangfold, vilt, miljø, kulturminner, kulturlandskap og landskapsestetiske hensyn som er sentrale. Omkringliggende sjøareal er regulert til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», som viser til viktige interesser for ferdsel, farleder, fiske, natur og friluftsliv. Det tilgrensende Bolgværet, østenfor, er betegnet som område A112 i kommuneplanens arealdel og regulert til akvakultur.


Styret i Norsk Ornitologisk Forening, avd. Sør-Salten Lokallag mener det er særdeles viktig å verne om kommunens ytre skjærgård, og ber om at det vurderes nøye hvilke konsekvenser et slikt inngrep vil ha på kort og lang sikt med tanke på lokale, regionale og nasjonale naturverdier.


For styret i NOF, avd. Sør-Salten Lokallag
Marianne H. Skogsholm, leder

Debatt
Meløyavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.